THE MAN WHO MISTOOK HIS WIFE FOR A HAT
Høsten 2007 var det nypremiere på den populære kammeroperaen The Man Who Mistook his Wife for a Hat fra 1986, signert Michael
Nyman. Han er kanskje mest kjent som filmkomponist, blant annet til Jane Campions oscarvinnende ”The Piano” og til flere Peter
Greenaways filmer. Nymans tonespråk er influert både av den klassiske musikktradisjonen og av populærmusikken.
Forestillingen inngår i det nasjonale samarbeidet for operaproduksjon AdOpera!.
The Man Who Mistook His Wife for a Hat spilles først i Sandnes Kulturhus, deretter settes den opp her i Bodø i samarbeid mellom
Opera Vest, Bodø Sinfonietta og Musikkteater i Bodø.
Det er tre sangroller i denne operaen. Som solister er vi svært glade over å kunne presentere Ketil Hugaas som Dr. P, en talentfull
sanger og hovedpersonen i operaen, Julian Pike som Dr. S og Itziar Martinez Galdos som sangerens kone, Mrs. P.
Det syv manns store ensemblet består av Bodø Sinfonietta.
Michael McCarthy, kunstnerisk leder for Music Theatre Wales,
er regissør og scenograf er Simon Banham.
The Man who Mistook his Wife for a Hat er basert på nevrologen Oliver Sacks' bok om sitt møte med den talentfulle sangeren
Dr. P.
Dr. P lider av visuell agnosi- mental blindhet - og klarer ikke å sette sammen ting han ser til en logisk helhet. I operaen
heter disse to figurene Dr. S (Sacks) og Dr. P. Sangerens kone, den tredje personen i operaen, blir også skadelidende pga
Dr. Ps sykdom. I enkle trekk forteller operaen historien om Dr. S’ analyse og behandling av Dr. P, hvor musikken – nærmere
bestemt Schumanns musikk – spiller en sentral rolle for å hjelpe Dr. P med å gjenopprette sitt ordinære liv.
Da Michael Nyman skrev kammeroperaen i 1986, sto han fortsatt bare på terskelen til gjennombruddet i europeisk musikk. Riktignok
hadde han laget musikk til flere av Peter Greenaways filmer men ellers var han kanskje vel så kjent som skribent og forfatter
av den første boken som fortolket den nye eksperimentelle musikken i Europa og USA. Siden 1990 har hans rytmisk pregede minimalisme
blitt det europeiske svaret på Philip Glass, selv om Nyman også har gått utover denne delen av sitt musikalske språk.
Nyman har skrevet i alt fem operaer, og av disse regnes The Man Who Mistook His Wife for a Hat som den viktigste. Nymans musikk
er preget av hans ønske om å bryte ned skillene mellom populær-kulturen og kunstmusikken. Musikken hans er ofte skrevet for
elektrisk forsterket ensemble og sangere fra ulike sangtradisjoner, så også i denne operaen. Verket demonstrerer Nymans musikalske
stil i bruken av variasjonsform, lyriske vokallinjer over hvileløse, maskinmessige, repetetive fraser med jevnlig repeterte
harmoniske blokker. Nyman bruker også uventede rytmiske forskyvninger og harmoniske vendinger som antyder en pussig forbindelse
mellom Stravinskij og rock´n roll.
Opera Vest har tidligere hatt stor suksess i London med The Man Who Mistook His Wife for a Hat. I den forbindelse var ”nevrologen
og forfatteren Oliver Sacks, komponisten Michael Nyman og librettisten Christopher Rawlence var tilstede og deltok i en diskusjon
om kunst og vitenskap etter forestillingen. I sitt innlegg uttalte en beveget Michael Nyman at han var sterkt grepet av Opera
Vests fremføring av hans verk. Nyman sa også at han under forestillingen hadde ønsket at han kunne sittet blant musikerne
og selv fremført sin musikk som en del av BIT20 Ensemble.”
(hentet fra en artikkel i MiC 26/6-2001)
