Modig operadugnad
Så heldig vi er i Bodø som har kulturutøvere som klarer et kjempeløft som denne barneoperaen!
Tekst Reidun Kjelling Nybø AN 8. oktober 2005
For det er modig å gi seg i kast med Nord-Norges første opera på nesten hundre år. det er nervepirrende å gi seg i kast med et prosjekt som involverer så mange, medfører en så stor variasjon av kunstneriske uttrykk, har et så stort budsjett og med tilsvarende nervepirrende fallhøyde.
Det de involverte har fått til etter fire års forberedelser og ett års intensiv jobbing, er ikke mindre enn mektig imponerende.
Og det er ikke mulig å sitte i storsalen i kulturhuset denne helga, uten å bli stolt. Stolt av at vi har en komponist som
Sigmund Lillebjerka, så beskjeden, men likevel så enormt betydningsfull for Bodøs kulturliv. Stolt av at det finnes lokale
utøvere, både amatører og profesjonelle, til å bekle nesten alle rollene i barneoperaen. Ta tittelrollen, Jomfru Rosenving,
som et eksempel. Nydelig sunget av Åse Krystad. Stolt blir man også av de dyktige musikerne som fyller orkestergrava som så
alt for ofte står tom. Og stolt av de syv drevne danserne som takler både roller som hav og fisk og kongsdøtre. Men aller
mest fjetret blir man av kostymene og lyset. For her har scenograf og kostymedesigner Lisbeth Narud overgått alt hva vi har
sett på noen scene i denne byen før. Eventyrlig stemningsfylt og gnistrende effektfullt, samtidig som det beholder stil og
enkelhet.
Målet til Musikkteater i Bodø har vært å skape en ny Herr Peter. Det er vanskelig, for en opera er et annet uttrykk og Her
Petter er enda mer folkelig. Men Jomfru Rosenving står vel så sterkt på egne bein og behøver ikke sammenlignes med noe annet.
På en lett og levende måte bringes opera ut til et bredere og ikke minst yngre publikum.
Så tåler vi at det ikke alltid er like enkelt å få med seg tekstene. Det blir små skjønnhetsfeil som ikke rokker ved den nesten fullkomne helheten.
Terningkast: Fem (5)
