Fargesprakende barneopera
Musikkteater i Bodø har produsert nordnorsk musikkhistorie med sin oppsetning av barneoperaen ”Jomfru Rosenving på Santavajasø”.
Tekst Elin Rønning Rana Blad 19. oktober 2005
Opera for barn er sjelden vare, nordnorsk opera er også meget sjelden vare og uten å ta munnen for full antar jeg det er aller første gang en barneopera er vist i Mo i Rana. I alle fall i det nye teatret. Bodøværingene Sigmund Lillebjerka og Tore Elias Hoel har laget opera med både spenning og flott musikk. At de har basert den på et eventyr av en legendarisk eventyrskriver fra Vesterålen gjør operaen enda mer nordnorsk og rotekte.
Ingen skal skilles
I operaen møter vi en fattig fiskerfamilie som mener jorda og havet er fortrollet. Ingenting gir dem mat lengre. Faren tvinges
til å gi bort sin lille gitt for at familien skal overleve fattigdom og nød.
Gutten vokser opp på fjellet og møter Jomfru Rosenving og andre hjemløse barn. Han må gjennom mange prøvelser før han havner
på Santavajasø, en hemmelig øy. Der møter han usynlige barn og Jomfru Rosenving. Alle er byttet bort fra sine foreldre mot
mat, smykker og rikdom.
Gutten lengter tilbake til sin familie, trass svik.
Selv om familien hans er blitt rik har de mistet livsgnisten. Foreldrene elsker allikevel rikdommen og prøver å gifte ham
med ei av kongsdøtrene. Han motsetter seg. Det ender slik som gode eventyr skal ende. Gutten kommer seg vekk fra trollet og
gjenforenes både med sin familie og sin forlovede Jomfru Rosenving. Moralen er at ingen skal skilles. Verken fra sin familie
eller sin elskede.
Vakker musikk
Historien blir drevet fram av en eventyrlig musikk som aldri blir for framtredende. Den skyver operaen varsomt fram og tar
oss med på både spenning og eventyr. Noe tekst kunne sannsynligvis vært kuttet ned mot slutten av første akt. Da begynte både
barn og voksne i salen å bli urolige.
I andre akt var derimot barneøynene i salen tindrende. Scenen formlig sprengtes i et fyrverkeri av farger. Flotte kostymer,
velregissert koreografi, fantastisk lyssetting, et fullkomment orkester i orkestergrava og sjarmerende barn på scenen får
tiden til å stå stille noen øyeblikk.
Sceneprestasjonene på sang var jevnt over gode, mens enkelte av rollene hadde tjent på mer teatral innlevelse.
Det er flott at slike forestillinger som dette produseres i Nord-Norge. Men et lite men. Det hadde vel blitt enda mer fra
landsdelen hvis også teksten hadde fått lov til å være nordnorsk. Rotekte nordnorsk ville det blitt, siden de aller fleste
av utøverne har adresse u landsdelen. Terningen triller akkurat over på fem.
