Julestemning i tåspissko:
Anbefales!
Tekst Ingeborg Volan 20.12.2003
Ja takk, vi vil gjerne at «Nøtteknekkeren» skal bli Bodøs nye førjulstradisjon!
Når 17 dansere og 23 musikere prøver seg på en ballett for mer enn dobbelt så mange dansere og fullt symfoniorkester, er det høyt spill. Bodø Ballettkompani og Bodø Sinfonietta gambler med «Nøtteknekkeren». Og de vinner!
Tsjaikovskijs berømte ballett er ingen enkel oppgave for et ensemble som Bodø Ballettkompani. Mange voksne, profesjonelle dansere drømmer om rollene som Clara, Sukkertøyfeen og Nøtteknekkerprinsen som her bekles av 15-, 16- og 17-åringer. Derfor er det direkte imponerende at de unge danserne går inn i historien om vesle Clara som får en nøtteknekkerdukke i julegave og trekkes inn i en verden med dramatiske kriger mellom tinnsoldater og skumle mus. Og danserne gjør jobben sin godt.
Kort tid.
Nevnte Lamark har en ren maratontilværelse i denne oppsetningen. Som eneste mannlige danser har han de viktige rollene som Hr. Drosselmeyer, Nøtteknekkerprinsen og Sukkertøyprinsen. Han er på scenen så godt som hele tiden. Likevel kan man vanskelig se på ham at det er slitsomt. Hoppene er høye og piruettene sikre i ni av ti tilfeller. Han er blitt en dyktig danser.
Utstråling.
Erika Hebbert Larsen er bare 15 år gammel, men svært bemerkelsesverdig i rollen som Sukkertøyfeen. Hun har sin styrke der de andre ungdommene kanskje har litt å gå på, nemlig i sceneutstråling. Hebbert Larsen oppnår nærkontakt med publikum selv når det sitter et orkester i veien.
De øvrige danserne i ballettkompaniet har mer tilbaketrukne roller, men ikke mindre å gjøre av den grunn. Hver av dem danser en rekke roller. Koreografien fungerer godt og danserne kan sine ting, selv om enkelte kan bli litt upresise. Likevel er det svært godt.
Heftig.
«Nøtteknekkeren» er en utfordring også for Bodø Sinfonietta, som for anledningen er forsterket med noen strykere. Musikkverket er «krympet» fra full symfonibesetning til en sinfonietta. Det gjør framføringen til en kraftanstrengelse, ikke minst for blåserne. Selv om det var noen problemer med intonasjonen i bratsj og harpe her og der, er det all grunn til å ta av seg hatten for sinfoniettaen for denne prestasjonen.
Forestillingen er en fin helhet, med flotte kostymer og enkel, men effektiv scenografi. Det er all grunn til å håpe på en
gjentakelse neste år. Og året etter det, og året etter det.
